♥ Hege Eriksen

Nattblogging er tidsfordriv, i tillegg til at det gjør med litt trøtt. Skulle tro det ikke var noe problem for meg å sove nå med tanke på at jeg våknet i seks tiden, var på skolen fram til fire og ikke har sovet etter det. Noe jeg vanligvis gjør hver dag. idag derimot har jeg vært å snakka med tanta mi og gått tur med mamma. Det ble en tur på 5,6 km akkurat faktisk. Litt godt å gå en lang tur og få lufta tankene. Men faen, det hjelper ikke stort! Der og da selvfølgelig, men ikke nå når jeg prøver å sove.. Æsj, er så lei av å være nede nå. Vil bare være lykkelig! Og det sier jeg etter noen dager bare. Tålmodighet er en fin ting jeg gjerne skulle hatt mer av. Men det gjør fortsatt like vondt. ''Jeg vil jeg vil men får det ikke til..''.. Dette blir bare rot. Klarer ikke skrive og tenke klart. Skulle ønske tiden gikk fortere. Men nei, vil tilbake.. Ææh, klikker!
Savner smilet, de herlige smilehullene, øynene, varmen og godheten. Den er der nå og da, men det dekker ikke lengsels følelsen. Hvorfor nå?? Hvorfor meg, deg.. Det skulle jo bli så bra..


I want both, in a good way!

Cause of you, I'm lying awake at night, all I'm seeing are pictures of you
as I close my eyes I fade my way into the loss of my dream world
It's a place of trust, would you meet me there?
There's no time to spare, come and show me you care,
here we can make anything become real
All of my dreams, are all I see, try not to wake me, can't you see
All of my dreams, are all I wanna see, try not to wake me, try not to wake me
Try not to wake me
Cause of you, my tries to not think of you, they just end up in one million thoughts,
It's way too much to mention, see what I mean when you see my creation
It's a place of trust, I can meet you there, there's no time to spare,
come and show me you care, what you're believing would hear me come near.

---

Har hatt en spesiell dag! Vond på en måte, men helt fantastisk på en annen. Angrer ikke, og føler det så absolutt var verd det!! Bare det kunne vært slik framover. På ekte..

Får ikke sove som vanlig. Ligger i sengen og tenker så det knaker. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette. Følelsene blir bare mer og mer intense, de siste dagene føles som en hel evighet.. Skulle ønske jeg kunne gå noen måneder tilbake i tid. Virkelig.. Hadde det så utrolig bra. Alt stemte og kriblinga i kroppen gjorde at jeg følte meg levende. Hadde så liten tid sammen, men har så utrolig mange herlige minner!! Småting jeg ikke klarer å legge fra meg. Jeg vet det er normalt og være nede etter et brudd, uansett. Men dette tar virkelig av. Kan smile og være ''glad'' for også ligge å vri meg i smerte og tårer fem minutter etter. Det har bare gått noen dager enda, men følelsene er utholdelige. Jeg mangler en bit av meg selv, på en helt annen måte enn noen gang før. Finner ikke de rette ordene for å prøve å beskrive en gang.
Jeg er helt sjokkert og synes det er både skremmende og sykt hvor vanskelig dette er. En del av meg NEKTER og gi opp, men samtidig vet jeg det er til ingen nytte. Følelser kan ikke tvinges på, og det gjør så sinnsykt vondt å tenke på. Klarer ikke innse at det er over. Vil ikke. Klandrer og meg selv siden jeg VET jeg kunne vist og gjort mer av meg selv, for at dette skulle funket bedre før det var for sent.
Er det virkelig normalt å føle så sterkt etter så kort tid? Det kan ikke være det.. Jeg vil bare tilbake til bobblen min der det bare var meg og ingen andre. Men jeg ble dratt utav den og opplevde glede på en helt spesiell måte, og nå klarer jeg ikke gå tilbake. Det har aldri vært ett problem før så jeg er i tillegg veldig forvirret. Skulle virkelig for min egen del, men også hannes del ønske jeg kunne skru meg selv av nå og da.
Klarer ikke tanken på å miste han i livet mitt. Trives jo med han, var mer enn en kjæreste for meg. Også en veldig god venn og støtte. Det er så sykt vanskelig å skjønne det som har skjedd nå. Høres helt bak mål ut, nesten så jeg føler jeg ikke har ''lov'' til å føle det jeg gjør etter så kort tid.. Det er utrolig synd at denne følelsen ikke er gjensidig, men sånn er vel livet for alle en eller flere ganger.
Det jeg ønsker mest for meg selv er at håpe om at det skal gå tilbake til slik det var for noen måneder siden skal forsvinne. Men jeg må si jeg har mine tvil. Kjærlighet er det beste i verden, men faen også det verste.. Jeg kan trøste meg selv med at jeg er i allefall en person med ekte følelser. Kan vel komme langt senere i live med det også. Eller?

Uansett, nå skal jeg prøve å sove. Skole om noen timer. Skal uansett komme meg opp ellers! :)

Aner virkelig ikke hva jeg skal skrive her nå. Hode mitt er helt bomull. Forvirret, lei meg, skuffet, full av lengsel, forvirret og egentlig rett og slett ødelagt! Jeg har hatt følelser og vært glad i noen før også, men ikke på denne måten! Har følt savn og behov etter andre før, men dette har jeg ikke en gang ord på.
For første gang til nå føltes det virkelig ekte. Aldri vært så rolig og seriøs med noen før.. Så faktisk for meg at dette kom til å vare, og følte det var rett på alle måter.  Det  var og er mitt størte ønske. Til tross for motgangen som kom ganske tidlig ga jeg aldri opp. Lot ingenting stå i veien å skremme meg bort. Mye av det jeg viste om deg fra før skulle man tro gjorde meg skeptisk, redd og for feig til å prøve. Men nei, jeg prøvde og hadde det helt fantastisk så lenge det varte. ord strekker ikke langt nok til for å prøve å forklare hvor vondt det er og hvor mye du faktisk betyr. Jeg kan sitte å skrive om ting jeg savner med deg,  ting du gjorde og sa som fikk meg til å føle meg lykkelig, hel og verdigfull for DEG, men hjelper det? Tviler på den.. Uansett hva du tror og føler, så forandrer det ikke meg. Du ble en del av meg allerede helt i starten, du er noe unikt og helt speseilt for meg.  Savner å ligge i armene dine, kjenne kroppsvarmen, pusten i nakken, hjerterytmen, tryggheten og forelskelsen jeg følte når jeg lå der. Savner de gode kyssene dine, klemmene, lukta av deg, latteren, blikke ditt, ALT!  Savner det positive, men også det negative mellom oss. Bare det å vite at du var der, at jeg var en del av grunnen til smile ditt. Savner også da du tok meg med blandt dine. Stoltheten og lykkefølelsen da du tok meg i handa. Det at du ikke var redd for å vise at jeg var jenta di.  Ikke minst at familien min forgudet deg, og du likte de tilbake. Det er så mye små detaljer rundt det hele. Jeg skulle ønske jeg klarte å vise deg hvor mye jeg satte pris på deg i det hele tatt mens jeg enda hadde sjangsen. Lett å være etterpå klok gitt! Gråter hele tiden nå når jeg innser at jeg har mistet deg, men om du får det bedre uten meg skal jeg la deg gå. Viktigste for meg er at du har det bra. Setter pris på tiden jeg var så heldig å være din. Hadde jeg kunnet, hadde jeg gått tilbake til start og vist deg hva jeg prøver å fortelle nå.  Uansett...



Jeg elsker deg, Kai!! Takk for tiden jeg fikk.

..Lenge siden sist nå. Mye har skjedd siden da.. Jeg har fått en helt utrolig, herlig kjæreste, sagt opp jobben, søkt meg inn på skole, mamma har flytta tilbake fast, storebroren min har flytta ut, jeg har vært på sykehuset og en liten ''ferietur'' med familien min og Kai til Sverige! Det er mye mere enn det, men kommer ikke på alt i farten. Ikke er det så viktig heller.

Dagene mine tilbringes for det meste med Kai for tiden. Etter at jeg ble sykmeldt og til slutt sa opp jobben, har dagene stått litt på vent. Jeg trives veldig sammen med Kai, familien og vennene mine, men merker godt at humøret varierer veldig nå som jeg ikke jobber eller gjør noe fast. Heldigvis starter jeg skole igjen 16 august, så skal prøve å bruke de siste ukene før det på å slappe av og ikke stresse meg selv. Denne gangen her SKAL jeg fullføre skolen, komme meg ut som lærling og komme meg opp og ut av bobla mi!

Ellers savner jeg sola. Er lei av regn, overskyer, kulde og ett humør deretter! Sommeren i år har vært rolig, neste helg skal jeg være med kjæresten på slektstreff, men ellers er ingenting planlagt. Men jeg smiler og har det bra. Ønsker meg selv lykke til framover og nyter live til det fulle! :)



-Her er jeg med herligheten min! ♥

Nå er det for sent å angre, og tanken på det går ganske hardt innpå meg! Jeg vet jeg hadde klart det, det var ikke det. Jeg er bare ikke klar for det! Ingen er vel det første gangen, men tidspunktet og situasjonen rundt det hele gjorde at alt ble så feil. På en annen måte føler jeg at jeg har vært både egoistisk og urettferdig nå. Jeg har alltid sagt til meg selv at dette er noe jeg aldri vil gjøre, jeg er imot det og mener at vi alle må ta konsenkvensene av det vi gjør. Men det å stå mitt oppi det hele ga meg panikk(?). Og en stor del av meg sier jeg gjorde det rette. Men en sak har alltid to sider, og det å ''være på begge sidene'', for og så ta ett av de vanskeligste valgene i livet, alene var virkelig ikke lett. Håper jeg har gjort det rette, og at dette bare har gjort meg enda litt sterkere. Kan med hånda på hjerte si jeg har lært mye av dette, og at framover skal jeg være ekstra forsiktig. Neste gang jeg må ta dette valget skal det ikke være noe tvil! Da skal jeg gjennomføre. Med andre ord, det blir forhåpentligvis lenge til neste gang.

Jeg vet iallefall hva jeg ikke skal bli! Igår var jeg på jobb intervju, det gikk bra. Fikk to nye jobber, så nå skal det bli godt å ha noe å gjøre framover. Skal jobbe som vaske kjærring på Ikea og tannlege senteret her i Klæbu. På kvelden igår var jeg på film innspilling til en kortfilm. Var statist. Det var spennende og en ny opplevelse, men masse venting og slitsom med alle opptakene. En av hovedrollene i filmen var  Mats Eldøen fra bla. Max manus, Fritt vilt 2 og fatso. Hyggelig kar det! Selv om det var ganske slitsomt i lengden, så skuespiller yrke ut til å være givende. Vi ble ferdige i 04.00 tiden. Skal si deg det var godt å komme hjem til Maya og legge seg etter en lang kveld.



Etterpå kommer Terkel til meg. Tror det blir en rolig kveld på oss idag, men er litt gira på drikking, så får se hva som skjer :)

Æsj, idag er humøret mitt dårlig egentlig. Er i dårlig form og sliten. PMS er herlig dere! Therese kom til meg idag. Igår var vi på klæbutrimmen. Haha, harry navn. Men var ganske godt å trene. Det er lenge siden det!! Marie og Therese kom å henta meg og kjørte meg til jobb idag. På jobben gikk tiden sykt tregt, og jeg trodde aldri jeg skulle bli ferdig. Skal snart sove og jeg har ikke lengta etter senga sånn som nå på lenge. Imorgen skal jeg på jobb intervju til enda en jobb. Håper det går bra. For å gå hjem sånn som dette er ikke bra for psyken. Virkelig ikke. Om dagen imorgen blir som jeg håper vet jeg at humøret skyter fart rett oppover, og det skal bli godt. Snart helg også. Det skal iallefall bli godt.



Oppgitt tryne idag!